Dei sjølvsagde ting

Sitat av Arne Garborg.

Arne Garborg er en av mine yndlingsforfattere,

så i går satt jeg og lagde dette over her og fikk satt det i ramme.

Med sitt blyantspisse språk river han meg med i en verden nesten like

aktuell i dag som den var den gang på 1800-tallet.

For ikke å glemme hans kone Huldra Garborg,

for en sterk kvinne - både for å stå i ekteskapet med en mann som

neppe var like lett å leve med til tider - og hennes eget forfatterskap

og innsats innen husfliden og teateret.

Boken Fred av Arne Garborg leste jeg i 9-klasse,

jeg skrev på en særoppgave om ham,

og det var som om dette gamle språket som først

var så tregt og uforståelig våknet til live og sidene stod

i brann.

Boken starter slik:

 UTANFOR, i Vest, bryt Have paa mot ei sju Milir
lang laag Sandstrand.   Det er sjølve Have. Nordhave breidt og fritt, ukløyvt
og utøymt, endelaust. Svartgrønt og salt kjem det i
veldig Rulling veltande inn or dei vestlege Himlar, drivi
av Storstormane fraa Nordisen og Kanalen, køyrande sine
fakskvite Brimhestar fram or Havskodda, so Skumskavlen
stend, durande sin djupe Æveheims Orgetone fraa dei
ytste Avgrunnar. So støyper det seg mot Strandi og
krasar seg sund i kvit Foss, med Dunk og Dýn og lange
Brak, døyande burt i døyvt Dunder.

Fantastisk! Ser du Jæren og bølge-spruten for deg nå?

Naturskildringene i boken er så mektige og levende :)

Mens mamma blogger har veslejenta satt seg i lekegrinda si

for en liten lesestund.

Hun er alt svært glad i bøker, så kanskje hun blir lik mammaen sin der? :)

Nå er tulipaner kommet seg i vasen

og helgen er kommet.

En riktig god helg ønskes dere alle!